En lang og ærverdig historie

Bridge er et av mange ulike spill der man tar stikk, som for eksempel amerikaner og whist. Bridge har imidlertid blitt det mest kjente av disse spillene, og det som spilles i klubber verden over. Selve ordet bridge kommer visstnok fra forvirret engelsk uttale av det russiske “biritisj”.

Opprinnelsen til bridge kan likevel spores enda lenger tilbake enn såkalt russisk whist, helt tilbake til litterære kilder fra tidlig 1500-tall. Den gangen var det visst helst i Italia, Spania og Frankrike at man kjente til spill der man brukte en kortstokk på 52 kort og spilte om stikk, under navn som “Triomphe” eller “Triomfi”.

Bridge slik som vi mer eller mindre kjenner det i dag oppsto imidlertid som russisk whist, visstnok blant russerne som bodde i Istanbul på slutten av 1800-tallet. Her kom blant annet en av de store forskjellene fra whist, med at trumfen ikke bestemmes av det siste kortet i stokken men heller av en av spillerne, og at det også var mulig å spille uten trumf. En annen kjerneinnovasjon var den passive partneren, og i tillegg kom blant annet dobling, tredobling og bonuser inn i bildet. Etter hvert ble denne varianten av whist, i begynnelsen gjerne kalt bridge-whist, populær også i kulturelt dominerende land som Storbritannia og USA.

Auksjoner og kontrakter

Ut på 1900-tallet kom nye ideer, som at alle spillerne fikk by i en slags auksjon, og ble premiert for å klare det antall stikk de hadde meldt. På 1920-tallet kom nye elementer fra Harold Vanderbilt, som blant annet forandret på måten poeng gis ut på og dermed gjorde spill og turneringer mye mer interessante og spennende. I løpet av de neste tiårene ble bridge så populært at det trolig fantes flere hundre millioner aktive spillere rundt omkring i verden, så en viss nedgang har det vært frem til i dag.